Hurdal Fremskrittsparti : Arkiv

FrP-kommune fikk miljø-pris

Jeg liker å knuse myter. Og når vi først bygger et kulturhus i en FrP-kommune, så tenkte vi at like godt skulle ta klimaprisen i samme slengen.
Med disse ordene takket Os-ordfører, Terje Søviknes, for prisen «årets lokale klimatiltak» fra miljøstiftelsen Zero for prosjektet Oseana. Med sitt energibesparende kulturbygg gikk Os kommune i Hordaland til topps i konkurransen. Med enorme solcellepanel er behovet til kulturhuset for tilført energi redusert med 65 prosent.
- Dette er et dristig, nyskapende og vakkert forbildeprosjekt med sterk signal- og overføringsverdi. Solcelleteknologi og arkitektur er koblet på sammen på en ny måte, sa juryleder Åslaug Haga, som også delte ut prisen til Søviknes.
Søviknes danket ut kommuner som Elverum, Røyken, Asker og Trondheim.
- Vi overrasket hele næringslivs-Norge og det politiske Norge. Jeg måtte fleipe litt under prisoverrekkelsen med at jeg personlig liker å ta livet av myter, ler den stolte ordføreren fra Os.

Før vinneren ble kåret, kunne Haga fortelle at de hadde mange gode søknader å velge blant. Noe som viser tydelig at kommunene kan være viktige klimaaktører med muligheter for å gjennomføre tiltak på en rekke områder. Juryen bestod foruten Haga av tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs, KS’ administrerende direktør Sigrun Vågeng og Zero-leder Einar Håndlykken.
Et viktig kriterium var at tiltaket kan inspirere andre og at kommunen har vist vilje til å dele sine resultater med andre. Noe som passer godt inn i slagordet til Os, som er nettopp ”Os inspirerer”.

- Dette er en del av vårt inspirasjonsprosjekt. Kommunen har jobbet i seks år med å gjøre Os til en attraktiv kommune. Prisen betyr heder til Oseana som kunst og kultursenter, og heder til Os som har valgt å satse så utradisjonelt, forklarer Søviknes.

Røyken kommune, hvor Tom Erik Hauger (FrP), sitter som varaordfører fikk andreplassen for arbeidet med å bli fossilfrie og bruke jordnære varmeløsninger.Spennende

I tillegg til at en FrP-kommune stakk av med klimaprisen, innledet en annen FrP-er på konferansen. Tidligere klimapolitisk talsmann, Ketil Solvik-Olsen, var invitert av Zero for å holde en innledning om grønne sertifikater.

- Spennende at en miljøstiftelse velger å invitere en FrP-er for å innlede om et slikt tema, med tanke på hvor mye vi er blitt harselert med i miljøpolitikken, sier Solvik-Olsen

Arthur Knudtzen

Kommunestyrerepresentant

tirsdag 13. desember 2011 kl 22 Skriv kommentar Bra! fra 2 andre Bra?

Bommet med 30 milliarder

Regjeringen bommet med 30 milliarder kroner, 3 ganger så mye som Fremskrittspartiet ville plusse på. Da blir det dramatisk å karakterisere vårt alternative budsjett som uansvarlig, sier finanspolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen i Frp til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
– Finansdepartementets krittstrek kan ikke være hellig. Historien viser jo at det ikke er noen eksakt vitenskap å beregne statens inntekter og utgifter, sier Frp-talsmannen som er utdannet økonom.
Bakgrunnen for hans uttalelser er de oppdaterte budsjettallene som Finansdepartementet har lagt fram for 2011. Nå ligger det an til at 2011 vil ende med et oljekorrigert underskudd på 99 milliarder kroner. Da forslaget til budsjett ble lagt fram i oktober 2010, var anslaget 128 milliarder kroner i minus. Årsaken er høyere oljeinntekter og skatteinntekter enn anslått.
– Regjeringen overdriver egen evne til å forutse den økonomiske framtiden. I år blir overskuddet på statsbudsjettet 30 milliarder kroner mer enn forutsatt, på gunn av betydelig økt skatteinngang. Det skjer uten at norsk økonomi blir satt over styr. Da blir det hult å påstå at Frp opptrer økonomisk uansvarlig når vi foreslår å bruke 10 milliarder kroner mer enn regjeringen, sier Solvik-Olsen.
Han poengterer at han har vært «snill» med regjeringen i dette regnestykket.
Han viser til at statsbudsjettet er på tusen milliarder kroner.
– Da blir det feil å si at vi kan få Hellas-tilstander ved å plusse på en milliard eller to ekstra. Budsjettpolitikken er tydeligvis litt gresk for regjeringen, sier Frp-talsmannen med et smil.
– Det er påfallende at oljeinvesteringene blir justert opp med fem milliarder uten at man løfter på et øyelokk. Krittstreken til Finansdepartementet flytter seg fra kvartal til kvartal. Derfor kan det stilles spørsmål ved utgangspunktet for analysene. De kan ikke opphøyes til et vitenskapelig presisjonsnivå som er udiskutabelt, sier han.
– Jeg etterlyser en politisk debatt som går mer på realiteter. Det vil bli mer reelt å snakke om hvordan pengene brukes enn hvor mye. Frp er opptatt av å investere mer i veier og annen infrastruktur. Derfor foreslår vi nå konkret at skilles mellom investeringer og forbruk i framtidige budsjetter, sier Ketil Solvik-Olsen.

FrP, politikk, Akershus, utkant, Hurdal, idyll, Romerike, samfunn, budsjett

Arthur Knudtzen

Kommunestyrerepresentant

tirsdag 6. desember 2011 kl 23 Skriv kommentar Bra! fra en annen Bra?

En smartere bruk av oljepengene

Tyskland brukar norske oljepengar til å byggje motorvegar.
Medan vegprosjekt her i landet blir finansierte med skyhøg rente, får tyskarane låne norske oljepengar nesten gratis til vegbygging.
Det er Teknisk Ukeblad som skriv dette. I artikkelen heiter det at den tyske staten har pøst ut astronomiske summar på vegbygging sidan Berlinmuren fall i 1989, og at ein betydeleg del av finansieringa kjem frå norske oljepengar.
Teknisk Ukeblad skriv at stadig fleire økonomar er kritiske til at den norske oljeformuen ikkje kan brukast på same måten her heime. Innan utgangen av tredje kvartal, har Statens Pensjonsfond utland (Oljefondet) lånt den tyske staten 61 milliardar kroner til ei rente på 1,8 prosent.
Til samanlikning legg norske styresmakter til grunn ei rentebinding på 6,5 prosent på heimlege vegprosjekt. Professor i økonomi ved Tallinn University of Technology, norske Erik S. Reinert, meiner det er på tide at nokon set søkjelyset på forvaltinga av den norske oljeformuen.
Nokon må gå i bresjen i Noreg for å snu den økonomiske forståinga som rår i universitetsmiljøet på Blindern og i Finansdepartementet. Vi må dreie oss mot den kontinentaleuropeiske forståinga for infrastrukturøkonomi, seier han.
Den kontinentaleuropeiske teorien er ein modell basert på lange erfaringar, der historie og geografi er viktig, fortel han til Teknisk Ukeblad.
Professoren meiner at modellen som blir brukt her i landet er ein abstrakt økonomisk tankegang basert på fysiske lover, som til dømes likevekt.
Med denne tankegangen forsvann historie- og geografielementa i den økonomiske forståinga, og ein teori som vi kan kalle den anglosaksiske skulen voks fram. Skilnaden på dei to teoriane er lette å få auge på når det til dømes gjeld jernbane i Europa i dag. Medan Tyskland, Frankrike, Italia og Spania har høgfartstog, har England nedslitne tog, seier han.
Han seier at norsk infrastruktur, både veg og jernbane, tyder på at Noreg høyrer til den anglosaksiske tradisjonen.
Ein viktig skilnad på dei to økonomiskulane er også at den kontinentaleuropeiske skulen forstår finanskriser langs heile det politiske spekteret frå Hitler til Marx, medan den engelske tradisjonen ikkje forstår det, legg han til.
Erik S. Reinert meiner at Noreg kan lære mykje av Kina når det gjeld å ta lærdom av den gamle kontinentaleuropeiske skulen.
Kinesarane har plukka opp denne økonomiske teorien både når det gjeld næringspolitikk og bygging av infrastruktur. På dette feltet gjer dei alt rett, seier han.
Statens Pensjonsfond utland opplyser at dei 61 milliardane som den tyske staten har lånt til ei rente på 1,8 prosent over ein tiårsperiode, ikkje er øyremerkte.
Kva tyskarane brukar pengane til, er ikkje vår sak, seier kommunikasjonsrådgjevar Øystein Sjølie til Teknisk Ukeblad. Erik S. Reinert meiner det ikkje er tvil om at statsobligasjonane frå Oljefondet blir brukt til bygging av veg og jernbane i Tyskland. Han er sikker på at investeringar i infrastruktur ikkje skapar inflasjon, men heller deflasjon. dette fordi det skapar produktivitetsauke i økonomien, noko som igjen gir lågare kostnader og prisar. Logikken rundt infrastruktur her i landet heng ikkje på greip, og det blir stadig fleire klare over. Det norske oljefondet er ein del av ei global oversparing og underforbruk, ei slags boble som truleg vil breste. Vi vaknar nok ein dag og seier: Tenk så mykje vegar og jernbane vi kunne ha fått for dei pengane, seier han. Oljefondet har tapt på dei internasjonale finansmarknadene sitt kasino, avsluttar Erik S. Reinert.