Regjeringen sløser med oljepengene

Regjeringen har samlet innbyggernes oljerikdom i et oljefond som av politiske grunner er omdøpt til Pensjonsfond utlandet. Et enormt fond bygges videre opp i det urolige og risikofylt internasjonale finansmarkedet angivelig for å sikre fremtidige pensjoner.
Det er en sikring med tvilsomme sider.
Økonomer har – som FrP – et mer nyansert syn på hvor nødvendig og hvor lurt det er. Økonomer hevder – som FrP – at Norge kan betjene store deler av løpende pensjonsforpliktelser i de løpende budsjettene dersom politikken innrettes slik at vi øker verdiskapingen. Uansett – dersom fondet fortsetter å vokse som forventet vil pensjonsforpliktelsene snart være dekket inn. Hva skal da være begrunnelse for å tyne norsk infrastruktur videre nedover til internasjonal 5. divisjon?

Økonomer hevder – som FrP – at mer investering av nasjonal formue i realkapital i eget land; mer investering i veier, jernbane, kraftnett, sykehusbygg og skolebygg, utstyr til forsvar, politi og forskning – er kloke og lønnsomme investeringer for å øke verdiskaping. Det vil i regjeringens og i finansminsterens språkdrakt være ”å bygge landet, videreutvikle landet. ruste oss for fremtiden”. Jeg vil legge til; Det vil være trygg styring og det vil være forsvarlig pengebruk.

FrP vil investere mer og raskere i nye veier og moderne jernbane.
Det regjeringspartiene kaller uansvarlig pengebruk er FrPs forslag om mer investeringer og langsiktige investeringer – ikke forslag om økt forbruk.
FrP er for trygghet og ansvarlighet.
Derfor er FrPs forslag om økte investeringer i effektive og trygge veier og i effektiv og trygg jernbane ansvarlige forslag. Derfor er FrPs forslag om mer penger til nødvendig vedlikehold av veier og jernbane ansvarlig. Derfor er FrPs forslag om å øke innsatsen for å trafikksikre dagens veier et ansvarlig forslag.

Derimot er Regjeringens svake tempo i arbeidet med bygging av nye veier, manglende innsats for vedlikehold av dagens dårlig vedlikeholdte veier og tafatte innsats for å bygge midtdelere på trafikkfarlige veier (der innsatsen er ”hele ”17 km vei med midtdeler i 2012) ikke særlig ansvarlig.

FrP foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2012 å opprette 3 fond; veifond på 300 mrd.kr. Jernbanefond på 100 mrd.kr. og Storbyfond på 100 mrd.kr. Avkastning fra disse fondene skal brukes til finansiering av veibygging og jernbanebygging. FrP foreslår også etablering av et statlig veiforetak og et stalig jernbaneforetak og vil tilføre disse to selskapene totalt 15 mrd.kr. i kapital i 2012.
Dette er verktøy som regjeringen selv bruker og senest ii 2010 da Statskraft ble tilført 15 mrd.kr. i egenkapital utenom statsbudsjettets ordinære rammer. Det mente Regjeringen var både trygt og ansvarlig – heller ikke ”farlig” for rentenivå og kronekurs. FrP mener statlige investering i veier og jernbane er minst like viktig som statlig investering i vindmøller!

FrP foreslår også en utvidet låneordning for landets fylkeskommuner for at de kan øke innsatsen for å fjerne det vedlikeholdsetterslepet på det veinettet de måtte overta fra staten fra 2010.
FrP har merket seg at spesielt fra AP kritiseres opposisjonen for å tegne et feilaktig bilde av Norge. Det korrekte bildet innenfor samferdselssektor er dessverre at både vei – og jernbanenett er blitt dårligere. Det korrekte bildet er dessverre at regjeringen ligger etter sin egen nasjonale transportplan (NTP 2010-2019).

Landets statsminister avviser at Norge må låne for å bygge vei og at det er unødvendig for Norge å kjøpe vei på avbetaling. Men under regjeringen Stoltenberg har bruken av veibygging på avbetaling eksplodert. Det er bilistene som gjennom en galopperende bompengebruk må betale dyrt for påtvunget kjøp av vei på avbetaling. Samlet gjeld på bompengeprosjekter har økt fra ca. 10 mrd.kr. i 2005 til ca. 17 mrd.kr. ved utgangen av 2011. Samtidig er Oljefondet beregnet til mer enn 3.500 mrd.kr. og samlet overskudd på statsbudsjettet på 345 mrd.kr. ved utgangen av 2012. Derfor mener vi at Regjeringen sløser med oljepengene når de ikke brukes til omfattende investeringer for å ruste opp veier og jernbane i Norge.

Vist 28 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Å satse milliarder av kroner på vindkraft er vel det dummest vi kan gjøre i våre dager. I alle fall om vi ser bort fra en kyststrekning på 200-250 km som er den eneste på hele norskekysten der Atlanterhavsvinden står rett på uten å bli skygget av andre land. Det er nemlig bare på denne kyststrekningen dt er mulighet til å oppnå en utnyttingsgrad opp mot 30% – i motsetning til de 7-17% man kan forvente i vindkraftverk andre steder.
Dette kunne Institutt for Energiteknikk fortelle politikere våre allerede for 30 år siden. Og siden den tid har ikke den frie og uskjermende kystlinjen vår utvidet seg en millimeter.

Den eneste grunnen våre politiske myndigheter har for å satse på vindkraft, er for å presse opp prisen på elektrisitet. For skal vindkraft med dagens teknologi kunne gjøres lønnsom for utbyggerne, må strømprisen økes radikalt.
Når så Norge også har utroligg mange ikke-utbygde vannkraftkilder som kan dekke kraftbehovet vårt i mange tiår fremover, ja da er det rett og slett høl-i-hodet å satse en krone på vindkraft nå.

Nå må ingen tro at undertegnede ikke ønsker at Norge skal satse mye og mer på å utvikle nye fremttidige energigivere. Men da er det ikke vindkraft, elelr det å bygge vindmøller vi bør satse på, men på kjernefysik fusjon. Fusjonsprosessen medfører at flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne.
Slike fusjonsreaktorer er helt ufarlige i motsetning til nåtidens fisjonsreaktorer.
Dette er en fremtidig energigiver som det er av stor viktighet at Norge satser stort på. ja helst burde vi ligge i forkant og bli verdensledende på dette feltet. For slike kraftverk vil nemlig "bruke tritium som brennstoff – og 80% av alle kjente resurrser av dette stoffes iligger trygt forvart i den norsk-svenske fjellvheimen.

Annonse