Hurdal Fremskrittsparti

Nes FrP arrangerte møte i går kveld i kommunehuset i Årnes hvor ordfører Helge Andre Njåstad fra Austevoll kommune i Hordaland presenterte seg og sitt lokalparti. Årsak: Austevoll FrP fikk 47% av stemmene ved siste kommunevalg og har flertall og regjerer sammen med Sp og KrF. Møtet/foredraget varte fra kl 18 til 20,45 og var interessant med henblikk på hvordan de oppnåde resultatet. De var aktive på Facebook, brukte lokalavisen flittig, direkte kontakt med innbyggerne og fremmet hyppig forslag i kommunestyresalen. Kjente virkemidler som brakte oss i Hurdal FrP på en femteplass i %-messig oppslutning i Akershus samt over både landsgjennomsnitt og fylkesgjennomsnitt. I fremtiden vil vi også få invitasjon fra sentralt hold til kurs og foredrag så bli med, bli med. Det er et ork å kjøre til Nes eller andre steder på ettermiddagen, men for en god følelse jeg har når jeg drar fra de gode foredrag som blir holdt.

Jeg liker å knuse myter. Og når vi først bygger et kulturhus i en FrP-kommune, så tenkte vi at like godt skulle ta klimaprisen i samme slengen.
Med disse ordene takket Os-ordfører, Terje Søviknes, for prisen «årets lokale klimatiltak» fra miljøstiftelsen Zero for prosjektet Oseana. Med sitt energibesparende kulturbygg gikk Os kommune i Hordaland til topps i konkurransen. Med enorme solcellepanel er behovet til kulturhuset for tilført energi redusert med 65 prosent.
- Dette er et dristig, nyskapende og vakkert forbildeprosjekt med sterk signal- og overføringsverdi. Solcelleteknologi og arkitektur er koblet på sammen på en ny måte, sa juryleder Åslaug Haga, som også delte ut prisen til Søviknes.
Søviknes danket ut kommuner som Elverum, Røyken, Asker og Trondheim.
- Vi overrasket hele næringslivs-Norge og det politiske Norge. Jeg måtte fleipe litt under prisoverrekkelsen med at jeg personlig liker å ta livet av myter, ler den stolte ordføreren fra Os.

Før vinneren ble kåret, kunne Haga fortelle at de hadde mange gode søknader å velge blant. Noe som viser tydelig at kommunene kan være viktige klimaaktører med muligheter for å gjennomføre tiltak på en rekke områder. Juryen bestod foruten Haga av tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs, KS’ administrerende direktør Sigrun Vågeng og Zero-leder Einar Håndlykken.
Et viktig kriterium var at tiltaket kan inspirere andre og at kommunen har vist vilje til å dele sine resultater med andre. Noe som passer godt inn i slagordet til Os, som er nettopp ”Os inspirerer”.

- Dette er en del av vårt inspirasjonsprosjekt. Kommunen har jobbet i seks år med å gjøre Os til en attraktiv kommune. Prisen betyr heder til Oseana som kunst og kultursenter, og heder til Os som har valgt å satse så utradisjonelt, forklarer Søviknes.

Røyken kommune, hvor Tom Erik Hauger (FrP), sitter som varaordfører fikk andreplassen for arbeidet med å bli fossilfrie og bruke jordnære varmeløsninger.Spennende

I tillegg til at en FrP-kommune stakk av med klimaprisen, innledet en annen FrP-er på konferansen. Tidligere klimapolitisk talsmann, Ketil Solvik-Olsen, var invitert av Zero for å holde en innledning om grønne sertifikater.

- Spennende at en miljøstiftelse velger å invitere en FrP-er for å innlede om et slikt tema, med tanke på hvor mye vi er blitt harselert med i miljøpolitikken, sier Solvik-Olsen

Regjeringen bommet med 30 milliarder kroner, 3 ganger så mye som Fremskrittspartiet ville plusse på. Da blir det dramatisk å karakterisere vårt alternative budsjett som uansvarlig, sier finanspolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen i Frp til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
– Finansdepartementets krittstrek kan ikke være hellig. Historien viser jo at det ikke er noen eksakt vitenskap å beregne statens inntekter og utgifter, sier Frp-talsmannen som er utdannet økonom.
Bakgrunnen for hans uttalelser er de oppdaterte budsjettallene som Finansdepartementet har lagt fram for 2011. Nå ligger det an til at 2011 vil ende med et oljekorrigert underskudd på 99 milliarder kroner. Da forslaget til budsjett ble lagt fram i oktober 2010, var anslaget 128 milliarder kroner i minus. Årsaken er høyere oljeinntekter og skatteinntekter enn anslått.
– Regjeringen overdriver egen evne til å forutse den økonomiske framtiden. I år blir overskuddet på statsbudsjettet 30 milliarder kroner mer enn forutsatt, på gunn av betydelig økt skatteinngang. Det skjer uten at norsk økonomi blir satt over styr. Da blir det hult å påstå at Frp opptrer økonomisk uansvarlig når vi foreslår å bruke 10 milliarder kroner mer enn regjeringen, sier Solvik-Olsen.
Han poengterer at han har vært «snill» med regjeringen i dette regnestykket.
Han viser til at statsbudsjettet er på tusen milliarder kroner.
– Da blir det feil å si at vi kan få Hellas-tilstander ved å plusse på en milliard eller to ekstra. Budsjettpolitikken er tydeligvis litt gresk for regjeringen, sier Frp-talsmannen med et smil.
– Det er påfallende at oljeinvesteringene blir justert opp med fem milliarder uten at man løfter på et øyelokk. Krittstreken til Finansdepartementet flytter seg fra kvartal til kvartal. Derfor kan det stilles spørsmål ved utgangspunktet for analysene. De kan ikke opphøyes til et vitenskapelig presisjonsnivå som er udiskutabelt, sier han.
– Jeg etterlyser en politisk debatt som går mer på realiteter. Det vil bli mer reelt å snakke om hvordan pengene brukes enn hvor mye. Frp er opptatt av å investere mer i veier og annen infrastruktur. Derfor foreslår vi nå konkret at skilles mellom investeringer og forbruk i framtidige budsjetter, sier Ketil Solvik-Olsen.

Tyskland brukar norske oljepengar til å byggje motorvegar.
Medan vegprosjekt her i landet blir finansierte med skyhøg rente, får tyskarane låne norske oljepengar nesten gratis til vegbygging.
Det er Teknisk Ukeblad som skriv dette. I artikkelen heiter det at den tyske staten har pøst ut astronomiske summar på vegbygging sidan Berlinmuren fall i 1989, og at ein betydeleg del av finansieringa kjem frå norske oljepengar.
Teknisk Ukeblad skriv at stadig fleire økonomar er kritiske til at den norske oljeformuen ikkje kan brukast på same måten her heime. Innan utgangen av tredje kvartal, har Statens Pensjonsfond utland (Oljefondet) lånt den tyske staten 61 milliardar kroner til ei rente på 1,8 prosent.
Til samanlikning legg norske styresmakter til grunn ei rentebinding på 6,5 prosent på heimlege vegprosjekt. Professor i økonomi ved Tallinn University of Technology, norske Erik S. Reinert, meiner det er på tide at nokon set søkjelyset på forvaltinga av den norske oljeformuen.
Nokon må gå i bresjen i Noreg for å snu den økonomiske forståinga som rår i universitetsmiljøet på Blindern og i Finansdepartementet. Vi må dreie oss mot den kontinentaleuropeiske forståinga for infrastrukturøkonomi, seier han.
Den kontinentaleuropeiske teorien er ein modell basert på lange erfaringar, der historie og geografi er viktig, fortel han til Teknisk Ukeblad.
Professoren meiner at modellen som blir brukt her i landet er ein abstrakt økonomisk tankegang basert på fysiske lover, som til dømes likevekt.
Med denne tankegangen forsvann historie- og geografielementa i den økonomiske forståinga, og ein teori som vi kan kalle den anglosaksiske skulen voks fram. Skilnaden på dei to teoriane er lette å få auge på når det til dømes gjeld jernbane i Europa i dag. Medan Tyskland, Frankrike, Italia og Spania har høgfartstog, har England nedslitne tog, seier han.
Han seier at norsk infrastruktur, både veg og jernbane, tyder på at Noreg høyrer til den anglosaksiske tradisjonen.
Ein viktig skilnad på dei to økonomiskulane er også at den kontinentaleuropeiske skulen forstår finanskriser langs heile det politiske spekteret frå Hitler til Marx, medan den engelske tradisjonen ikkje forstår det, legg han til.
Erik S. Reinert meiner at Noreg kan lære mykje av Kina når det gjeld å ta lærdom av den gamle kontinentaleuropeiske skulen.
Kinesarane har plukka opp denne økonomiske teorien både når det gjeld næringspolitikk og bygging av infrastruktur. På dette feltet gjer dei alt rett, seier han.
Statens Pensjonsfond utland opplyser at dei 61 milliardane som den tyske staten har lånt til ei rente på 1,8 prosent over ein tiårsperiode, ikkje er øyremerkte.
Kva tyskarane brukar pengane til, er ikkje vår sak, seier kommunikasjonsrådgjevar Øystein Sjølie til Teknisk Ukeblad. Erik S. Reinert meiner det ikkje er tvil om at statsobligasjonane frå Oljefondet blir brukt til bygging av veg og jernbane i Tyskland. Han er sikker på at investeringar i infrastruktur ikkje skapar inflasjon, men heller deflasjon. dette fordi det skapar produktivitetsauke i økonomien, noko som igjen gir lågare kostnader og prisar. Logikken rundt infrastruktur her i landet heng ikkje på greip, og det blir stadig fleire klare over. Det norske oljefondet er ein del av ei global oversparing og underforbruk, ei slags boble som truleg vil breste. Vi vaknar nok ein dag og seier: Tenk så mykje vegar og jernbane vi kunne ha fått for dei pengane, seier han. Oljefondet har tapt på dei internasjonale finansmarknadene sitt kasino, avsluttar Erik S. Reinert.

Regjeringen har samlet innbyggernes oljerikdom i et oljefond som av politiske grunner er omdøpt til Pensjonsfond utlandet. Et enormt fond bygges videre opp i det urolige og risikofylt internasjonale finansmarkedet angivelig for å sikre fremtidige pensjoner.
Det er en sikring med tvilsomme sider.
Økonomer har – som FrP – et mer nyansert syn på hvor nødvendig og hvor lurt det er. Økonomer hevder – som FrP – at Norge kan betjene store deler av løpende pensjonsforpliktelser i de løpende budsjettene dersom politikken innrettes slik at vi øker verdiskapingen. Uansett – dersom fondet fortsetter å vokse som forventet vil pensjonsforpliktelsene snart være dekket inn. Hva skal da være begrunnelse for å tyne norsk infrastruktur videre nedover til internasjonal 5. divisjon?

Økonomer hevder – som FrP – at mer investering av nasjonal formue i realkapital i eget land; mer investering i veier, jernbane, kraftnett, sykehusbygg og skolebygg, utstyr til forsvar, politi og forskning – er kloke og lønnsomme investeringer for å øke verdiskaping. Det vil i regjeringens og i finansminsterens språkdrakt være ”å bygge landet, videreutvikle landet. ruste oss for fremtiden”. Jeg vil legge til; Det vil være trygg styring og det vil være forsvarlig pengebruk.

FrP vil investere mer og raskere i nye veier og moderne jernbane.
Det regjeringspartiene kaller uansvarlig pengebruk er FrPs forslag om mer investeringer og langsiktige investeringer – ikke forslag om økt forbruk.
FrP er for trygghet og ansvarlighet.
Derfor er FrPs forslag om økte investeringer i effektive og trygge veier og i effektiv og trygg jernbane ansvarlige forslag. Derfor er FrPs forslag om mer penger til nødvendig vedlikehold av veier og jernbane ansvarlig. Derfor er FrPs forslag om å øke innsatsen for å trafikksikre dagens veier et ansvarlig forslag.

Derimot er Regjeringens svake tempo i arbeidet med bygging av nye veier, manglende innsats for vedlikehold av dagens dårlig vedlikeholdte veier og tafatte innsats for å bygge midtdelere på trafikkfarlige veier (der innsatsen er ”hele ”17 km vei med midtdeler i 2012) ikke særlig ansvarlig.

FrP foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2012 å opprette 3 fond; veifond på 300 mrd.kr. Jernbanefond på 100 mrd.kr. og Storbyfond på 100 mrd.kr. Avkastning fra disse fondene skal brukes til finansiering av veibygging og jernbanebygging. FrP foreslår også etablering av et statlig veiforetak og et stalig jernbaneforetak og vil tilføre disse to selskapene totalt 15 mrd.kr. i kapital i 2012.
Dette er verktøy som regjeringen selv bruker og senest ii 2010 da Statskraft ble tilført 15 mrd.kr. i egenkapital utenom statsbudsjettets ordinære rammer. Det mente Regjeringen var både trygt og ansvarlig – heller ikke ”farlig” for rentenivå og kronekurs. FrP mener statlige investering i veier og jernbane er minst like viktig som statlig investering i vindmøller!

FrP foreslår også en utvidet låneordning for landets fylkeskommuner for at de kan øke innsatsen for å fjerne det vedlikeholdsetterslepet på det veinettet de måtte overta fra staten fra 2010.
FrP har merket seg at spesielt fra AP kritiseres opposisjonen for å tegne et feilaktig bilde av Norge. Det korrekte bildet innenfor samferdselssektor er dessverre at både vei – og jernbanenett er blitt dårligere. Det korrekte bildet er dessverre at regjeringen ligger etter sin egen nasjonale transportplan (NTP 2010-2019).

Landets statsminister avviser at Norge må låne for å bygge vei og at det er unødvendig for Norge å kjøpe vei på avbetaling. Men under regjeringen Stoltenberg har bruken av veibygging på avbetaling eksplodert. Det er bilistene som gjennom en galopperende bompengebruk må betale dyrt for påtvunget kjøp av vei på avbetaling. Samlet gjeld på bompengeprosjekter har økt fra ca. 10 mrd.kr. i 2005 til ca. 17 mrd.kr. ved utgangen av 2011. Samtidig er Oljefondet beregnet til mer enn 3.500 mrd.kr. og samlet overskudd på statsbudsjettet på 345 mrd.kr. ved utgangen av 2012. Derfor mener vi at Regjeringen sløser med oljepengene når de ikke brukes til omfattende investeringer for å ruste opp veier og jernbane i Norge.

Følgende artikkel i Aftenposten synes jeg er dekkende for vårt kulturpolitisk ståsted

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet satser på kommunale førstelinjetjenester i sitt alternative statsbudsjett. Dette gjør hverdagen bedre for kommunene.

Onsdag la Fremskrittspartiet frem sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2012. Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningene til kommunene med 3,8 milliarder kroner i 2012.

Fremskrittspartiet vil at brukere av kommunale tjenestetilbud skal bli ivaretatt på en bedre måte. Derfor prioriterer vi førstelinjetjenesten i kommunene gjennom øremerkede midler til eldreomsorg, grunnskole, kommunale tiltak til rusomsorg og psykiatri og barnevern.

Eldreomsorg
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 1,5 mrd kroner som øremerkede driftsmidler til eldreomsorgen. Dette er en nødvendig håndsrekning til kommuner som sliter med å gi eldrebefolkningen et forsvarlig pleie- og omsorgstilbud.

Øremerking er ikke det FrP ønsker seg mest. Men på grunn av dagens finansieringssystem vi må forholde seg til, er dette den nest beste løsningen. Vi har selvsagt tro på at norske kommuner vil prioritere riktig når det gjelder pleietrengende eldre. Men kommunene har en svært anstrengt økonomi som fører til at de må løse oppgaver som tar bort penger fra eldreomsorgen.

Grunnskole
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 750 millioner kroner som øremerkede driftsmidler til den kommunale grunnskolen. Fremskrittspartiet ønsker seg primært en behovsstyrt statlig finansiering av grunnskolen, og at det også i skolene snus på hver krone.

Elevene i grunnskolen ikke skal avfinne seg med undervisningsmateriell som er gått ut på dato eller dårlig arbeidsmiljø. Vi vil også at skolen skal få bedre muligheter til å holde på sine godt kvalifiserte og kompetente lærere som gjør en uvurderlig jobb. Dyktige og engasjerte lærere er grunnlaget for en enda bedre skole.

Barnevern
Fremskrittspartiet foreslår å styrke det kommunale barnevernet med 200 millioner kroner i 2012 utover det den rødgrønne regjeringen foreslår. Det er betenkelig at regjeringen ikke ser ut til å innse de store ressursbehovene denne tjenesten trenger.

Regjeringens forslag om en styrking på 50 millioner kroner er heller puslete, med tanke på at de 240 millioner kroner som ble bevilget i år ikke var nok. Barnevernet er blitt avspist med for få midler og har ikke fått muligheten til å heve kompetansen i førstelinjen, som denne tjenesten sårt trenger. Tjenesten krever mer langsiktighet og forutsigbarhet.

Rusomsorg
Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 300 millioner kroner til kommunal rusomsorg og psykiatri. Staten har ansvar for avrusning, behandling og rehabilitering/habilitering av rusmisbrukere, men på grunn av lange ventetider – til og med til akuttiltak, er det kommunene som må sørge for at rusmisbrukere får et tilbud lokalt.

Alle rusmisbrukere bor i en kommune og sliter med mange ulike problemstillinger i hverdagen. For mange rusmisbrukere er veien fra en hverdag i rus til å kunne mestre hverdagen og bli en del av fellesskapet igjen, fryktelig tøff, og kommunene har få muligheter til å gi et verdig tilbud. Kommunene får alle kostnadene og ingen takk fra staten, og det mener Fremskrittspartiet er dypt urettferdig.

Ressurskrevende tjenester
Fremskrittspartiet foreslår også å bevilge 800 millioner kroner ekstra til den såkalte toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Denne ordningens formål er å sikre at brukere med ressurskrevende omsorgsbehov skal få et best mulig tilbud uavhengig av kommunenes økonomiske situasjon. Behovene er enorme i kommune-Norge

Dette er grupper med mennesker med svært store behov og som kommunene er forpliktet til å gi et godt og verdig tilbud til. Men denne ordningen er økonomisk dyr for kommunene, og kostnadene de må tar før de kan få noen av disse pengene, er kjempestore. FrP blant annet ved å senke innslagspunktet, som i regjeringen foreslår skal være 935 000 kroner i 2012, til 800 000 og øke kompensasjonsgraden fra 80 til 85 prosent. Vår målsetning er at innslagspunktet skal ned mot 400 000 kroner. Det betyr i klartekst at kommunene vil få en bedre mulighet til å ivareta denne gruppen på en bedre måte, og ikke må sette opp ulike grupper med ulike behov opp mot hverandre, slik situasjonen er i dag.

På Hurdal FrP sitt årsmøtet tirsdag 13de september ble Anita Markham valgt til å representere kommunestyregruppen i formannskapet og fikk også et halskjede med FrP-epler som gave for å markere at hun er vår første kvinnelige kommunestyrerepresentant.