Hurdal Fremskrittsparti

Stortingsrepresentant Heidi Greni fra Senterpartiet har sent inn et innlegg til avisene denne påsken. Overskriften er ”FRP vil kvele småkommunene” hvilket fikk meg til stusse. Selv sitter jeg som kommunestyrerepresentant(FrP) i Akershus sin minste kommune i innbyggertal, Hurdal, hvor vi av sittende regjering fikk en bevilgning over statsbudsjettet for år 2012 som har gitt oss en økonomisk minuseffekt. Heldigvis for de andre kommunene i Akershus så kom de bedre ut enn oss så de i hvert fall får dekket sine økte utgifter i forhold til år 2011. Når nå stortingsrepresentant Greni sverter et annet parti som aldri har sittet i regjering, derav ei heller ikke hatt kommunalministerposten, så burde hun i det minste holde sin egen sti ren. Sp har i inneværende stortingsperiode hatt nettopp denne uriaspost med Magnhild Kleppa hvilket ikke har vært noen suksess verken for kommunene, regjeringen eller Sp selv. Fremskrittspartiet går inn for større robuste kommuner som kan mestre alle de oppgaver stortinget etter hvert har pålagt dem. Det er en mer real politisk holdning enn å kaste stein i glasshus som Heidi Greni (Sp) gjør.

Verden har ingen energi mangel. Dårlig energipolitikk er problemet. Hvor lenge skal CO2 bløffen hindre oss i å få fart på Norge? Norske politikkere bør gi det norske samfunn billig gass og billig el kraft.
Amerikansk teknologi har frembrakt en revolusjon innen utvinning av skifer gass og olje. Verden har nå enorme tilganger av gass til meget lave priser. Verdens påviste reserver av skifergass utgjør i dag cirka 200 000 000 000 000 kubikk meter. Dette tilsvarer cirka 1,15 billioner fat olje. Mer olje enn verden har brukt siden 1859. Her følger de største forekomster i fallende rekkefølge. Kina 36,1. USA 24,4. Argentina 21,9. Mexico 19,3. Syd Afrika 13,7. Australia 11,2. Canada 11. Libya 8,2. Algeria 6,5. Brazil 6,4. Polen 5,3. Alle tall er billioner kubikk meter gass.
I USA koster nå gass 1/7 av olje pr energienhet. De bygger nå ut et distribusjonsnett for gass som drivstoff til biler. I dag har de 500 gass stasjoner, videre er 250 er under bygging. GM og Chrysler begynner å lage biler for gassdrift. Man bygger om tungtransporten til gassdrift, noe som er i full gang. Om 10 år kan 30 % av amerikanske biler være gassdrevne. Det kan også gå mye raskere hvis nødvendig.
Økonomien i USA vil få kraftig drahjelp i positiv retning takket være tilgang på billig energi. Store industrikonsern vil investere 30 milliarder US$ i plastindustri frem mot 2017. Det flyttes nå arbeidsplasser fra Kina til USA fordi USA kan tilby mye lavere priser på energi, det vil si gass. I dag er prisen pr 1000 kubikk fot US$ 2,25. Det tilsvarer cirka 13,5 US$ pr fat olje. Eller 4,8 øre pr KW/t.
Verden bruker cirka 89-90 millioner fat olje pr dag. I underkant av 70 %, cirka 61-62 millioner fat pr dag, brukes som drivstoff til transport. Hvis vi bruker dagens kjente reserver av skifer gass som drivstoff til biler og transport vil vi ha drivstoff i cirka 51 år. I tillegg finnes det store reserver av konvensjonell gass. Det vil si at vi vil klare oss fint med billig energi frem til vi har utviklet effektive og billige solseller og batterier. Nå må verdens politikkere forstå at det er ingen mangel på energi, det er kun dårlig politikk og derved dårlig logistikk som er skyld i høye energipriser og derved svak økonomi.
Land som har et effektivt distribusjonssystem via rørledninger vil ha store fordeler de neste 50 år. De vil kunne utnytte store tilganger på billig gass. At Norge ikke kan ta del i dette eventyr de neste 50 år skylles en svært dårlig energi politikk som er ført i Norge de siste 25 år. Det er en skam. Bygg en gassrørledning fra Rogaland til Oslo raskest mulig, og la Norge skape arbeidsplasser i 10 000 vis. La norsk industri kjøpe gass til netto produksjonspris. Det innebærer fjerning av avgifter på energi. Hva synes du ?

Halal slik det blir praktisert i mange moderne slakteri i EU i dag, uten bedøving før avliving, er en industriell avlivingsmetode, og foregår i en helt annen kontekst enn hva halal opprinnelig gjorde. Men det tar fremdeles opp mot ti minutter før dyret (storfe) mister bevisstheten.
Det er noe ganske annet å dø en sakte død i sitt hjemlige miljø enn å bruke opp mot flere minutter på å dø fastspent i en stor og bråkete industrihall. Dette er ikke særlig humant med tanke på at dyret befinner seg i et stort og bråkete slakteri, ikke hjemme eller i bakgården. En bruker fanghekker og automatiserte knivar til å skjære over halsen på dyret.
Å tro at en ser med skepsis på halal utan bedøving av religiøse grunner er feil. En tar praktisk talt avstand fordi en i dag har utviklet raskare og betre, mer humane metoder for bedøving og avliving. Metoder som er utviklet med tanke på, og tilpasset, konteksten i dagens industrialiserte slakteri. Et eksempel: Boltepistol til storfe gir akutt bevissthetstap. Metode er tilpasset konteksten i et industrialisert slakteri.
Halal uten bedøving er ikke lov i Norge eller Sverige, men hvordan tror du det praktiseres i det lukkede rom av minioriteter ?

Partene i arbeidslivet har barket sammen for å diskutere «IA-avtalen» – hvordan sykefraværet kan reduseres. Frp-leder Siv Jensen mener alle bør gå i seg selv og tenke på hvorfor de lar være å gå på jobben:
- Alle kjenner noen som benytter seg av en «tre dagers egenmelding» – men som ikke er syke. Si fra til dem, sier hun. Jensen trekker frem «nabokjerringa» til Gro Harlem Brundtland (Ap):
- Kanskje på tide å vekke liv i henne, spør Jensen.
Det var i en nyttårstale i 1996 at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland etterlyste «nabokjerringa», som et symbol på et trygt nabolag der folk bryr seg om hverandre. Hva synes du ?

I 2004 var første gang det siste tiåret flere hundre asylsøkere ble gitt opphold fordi de hadde bodd over tre år i asylmottak. Den gangen stemte FrP for, som en engangsløsning. Partiet forutsatte imidlertid at dette ikke skulle gjenta seg.
Derfor stemte partiet mot da en var oppe i tilsvarende situasjon i 2006. Da var det en ny gruppe asylsøkere som hadde bodd over tre år i asylmottak.
- Historien forteller oss at amnestier er en meget dårlig løsning for å rette opp asylpolitikken. De reelle problemene må løses. Det gjør vi gjennom raskt å sende ut avviste asylsøkere, sier Jensen.
For det var ikke bare i 2004 og 2006 det ble gitt amnestier. Også i 2009 ga den rødgrønne regjeringen amnesti til over 300 avviste irakiske asylsøkere – også denne gangen fordi de hadde opphold seg så lenge i landet.
- Dette er bakgrunnen for at FrP nå er mot et generelt amnesti til de 450 asylbarna og deres foreldre, forklarer Jensen.
- FrP vil fremme forslag om at alle avviste asylsøkere automatisk plasseres i lukkede mottak eller i utreisemottak for rask utsendelse. Problemet i dag er at avviste asylsøkere kan oppholde seg i landet med få eller ingen begrensninger. Derfor blir de også boende i håp om å en gang få opphold.
- Historien forteller asylsøkere at dersom de klarer å bli boende lenge i Norge, så vil de få opphold til slutt. Det må det bli slutt på, sier Siv Jensen. Hva mener du ?

Innvandrere etter 25 år i landet: Halvparten på trygd. I en fersk rapport kommer det frem at to av tre arbeidsinnvandrere er trygdet etter 35 år i Norge, og mønsteret gjentar seg for nye grupper som kommer hit.
Rapporten fra de tre forskerne Bent Bratsberg, Knut Røed og Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret ble lagt frem for Velferd- og migrasjonsutvalget i dag. Arbeidet med rapporten «Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge» er en forlengelse av tidligere forskning hvor de har sett på graden av sysselsetting, uførhet og trygd blant innvandrerne som kom hit tidlig på 1970-tallet. Nå har de tatt for seg flere grupper, som flyktninger fra Vietnam, Sri-Lanka, Somalia, Chile, Bosnia og Irak. Funnene fra tidlig innvandring gjentar seg hos nye grupper, skriver de i den nye rapporten. Etter 10–15 år i landet faller sysselsettingen, mens stadig flere blir trygdet fra 40 års alder og eldre. Mange har en relativt kort yrkeskarrière i Norge. Forskerne konkluderer med at utstøting fra arbeidslivet og fristende velferdsordninger kan ligge bak denne utviklingen. Mange av funnene i rapporten er illevarslende.

Kun én av tre i den første bølgen av arbeidsinnvandrerne fra Pakistan og Tyrkia er nå i jobb – resten mottar uføretrygd. I den norske kontrollgruppen på samme alder er to av tre i jobb.
Mønsteret repeteres for dem som kom etterpå i forbindelse med familiegjenforening.
Bare halvparten av somaliske menn er i jobb syv år etter at de kom til Norge.
40 prosent av iranske kvinner mottar trygd etter 18 år i landet.
Nesten alle grupper opplever en nedgang i sysselsettingen etter 10-15 år i Norge.
Etter 25 års botid er halvparten av innvandrerne trygdemottagere.
Svært mange kvinner fra Somalia har mottatt overgangsstønad for fraskilte. Tre av fire blant de første somaliske kvinnene som kom til Norge, har fått overgangsstønaden. Tallet er oppsiktsvekkende da en annen gruppe muslimer, norskpakistanske kvinner, ligger langt under det norske snittet for mottak av slik stønad.

Et gjennomgående trekk ved arbeidsinnvandrere er at de har en høyere andel sysselsettingsandel enn norskfødte i starten. Først etter en del år faller de ut av arbeidslivet. Dette skjedde blant annet samtidig med at jobbene i industrien forsvant på 1980-tallet for den første bølgen arbeidsinnvandrere. Da de hadde lavlønnsjobber, betydde overgangen til trygd et lite økonomisk tap.

For flyktningegrupper som har kommet til Norge senere, er utviklingen motsatt. Mange mottar stønad i starten, mens andelen sysselsatte øker etter hvert. Forskjellene er likevel store mellom ulike grupper. Etter 6–7 år i Norge er over 85 prosent av bosnierne i jobb, mens bare halvparten av somaliske menn har kommet seg i arbeid.

Fellestrekk
Men et fellestrekk mellom ulike grupper peker forskerne på. Sysselsettingen er økende i starten, men begynner å falle etter 10–15 år i landet.

«Det synes å være et strukturelt trekk ved det norske arbeidslivet og/eller dets velferdsordninger at utstøtnings- eller tiltrekningsmekanismer gjør det vanskelig å utnytte den innvandrede arbeidskraften fullt ut over tid», skriver forskerne.

FrPs landbrukspolitiske talsmann Torgeir Trældal mener Tine må betale de 43 millioner kronene dagligvarekjedene tapte på smørmangelen før jul. Ifølge Virke tapte matvarekjedene 43 millioner kroner på grunn av tomme hyller under den såkalte smørkrisen i fjor.
FrPs landbrukspolitiske talsmann, Torgeir Trældal, krever at markedsregulatoren Tine dekker dagligvarekjedenes tap.
Tine er både produsent og markedsregulator. Det er ingen andre enn Tine som har ansvaret for at Norge gikk tom for smør rett før jul. Jeg mener derfor det er rett og rimelig at Tine dekker tapet. Tine har selv innrømmet at smørmangelen skyldes en såkalt vurderingsfeil hos dem, sier Trældal.
Har du en rørlegger hjemme hos deg som gjør en dårlig jobb, er det en selvfølge at han må betale for vannlekkasjen som oppsto på grunn av slett arbeid. Det er det samme vi ser her, sier FrP-politikeren.
Trældal vil også ha en fullstendig gjennomgang av markedsregulatorregimet i landbruket.
Jeg mener norsk landbrukspolitikk må fornyes slik vi ser det gjøres flere andre steder i verden. FrP mener det er forbrukerne som taper på et system der enkeltaktører sitter på begge sider av bordet, sier Trældal.

Fremskrittspartiet og Per Sandberg, som leder Stortingets justiskomité, konstaterer at samfunnet får for lite igjen for milliardene som brukes på politiet.
– Det er nå mer enn ti år siden politiet ble omorganisert. Politidirektoratet ble opprettet og antall politidistrikt ble halvert. Vi er ikke fornøyd med resultatet, sier Sandberg til Dagbladet.
– Jeg kan ikke se at det har kommet noe produktivt ut av Politidirektoratet. I sin nåværende form bør Politidirektoratet nedlegges, sier Sandberg.
Frp ønsker også å se på pensjonsalderen for polititjenestemenn, samt å skille politiet fra påtalemyndigheten. Sandberg vil omorganisere politiet fra 27 politidistrikt til fem– seks politiregioner. Mindre lensmannskontor må legges ned, og det skal opprettes nye politiposter med døgnkontinuerlig beredskap.
Fremskrittspartiet vil også omorganisere politiets bruk av penger.
– Politiet trenger et eget investeringsbudsjett, ved siden av driftsbudsjettet. I dag er virkeligheten at 90 prosent av midlene til politiet er øremerket. Politiet må få budsjetter som gjør at de kan bekjempe kriminaliteten, sier Per Sandberg. Hva mener du ?